WayaWaya

Det siste som sto på programmet under vårt opphold her i Zambia var å finne ut mer om en organisasjon som heter WayaWaya. WayaWaya er et NGO, det vil si en frivillig organisasjon, som er startet opp av tre handlekraftige damer fra Norge. Kort fortalt dreier organisasjonen seg om å gi en arbeidsplass til tidligere sexarbeidere. De får opplæring og nødvendige kunnskaper om sømteknikk og produksjon (primært av vesker) som gjør at de er i stand til å lage kvalitetsvesker som vil selges til Norge. Tanken er at damene skal ha kunnskaper nok om emnet slik at de vil kunne dra nytte av den selv uten WayaWaya-prosjektet. Du kan lese mer om visjonen og prosjektet HER!

Her er Iris, Merete og Birgit, entreprenørene som startet prosjektet.

WayaWaya er et utrykk fra det Zambiske språket nyanja og har mange ulike betydninger som; "Afrikansk tid", "ta det rolig" eller "slowly, slowly groing from the ground", noe de ønsker at sitt varemerke skal bære preg av og som de kjenner seg igjen i. De ønsker å nyte livet, ta ting litt roligere og mener at den stressfulle vesten har mye å lære. Vi er enig!

Lokalet der de holder til er på en campsite (jollyboys) der de har fått låne et rom ut året, gratis. Etter dette må de finne seg en ny plass å holde til, og for øyeblikket ser det ut som de skal holde til på et college i nærmiljøet som også driver med sømopplæring. Lokalet de har nå er lite og de har fire symaskiner til sin disposisjon. Alt av matrialer og verktøy de har, er kjøpt inn for enten prosjektdrivernes sparepenger eller penger de har fått av 130 forhåndsbestilte vesker. Nå er de i full gang med å lage ferdig disse forhåndsbestilte veskene slik at Merete kan ta de med seg når hun reiser tilbake til Norge for å feire jul 18.desember.

Som du kan lese om her har entreprenørskapet gitt uttelling for jentene allerede, da de deltok i en konkurranse av Ungt Entreprenørskap, der de vant pengepremier på totalt 10000kr noe som kom godt med da de skulle reise til Sør-Afrika og handle inn materialer til de allerede forhåndsbestilte veskene.

Vi har vært så heldige å fått sett det ferdige resultatet og kan bekrefte at dette er vesker(shoppingbag og pc-vesker), med kvalitet og ettertanke i enhver søm og tøybit. Det skader heller ikke at de ser bra ut, noe du kan se selv nedenfor. Det er bare å maile inn bestillingen sin, det har vi allerede gjort! Ikke bare får du deg en kul veske, men du støtter også en god sak.

Til slutt legger vi ved link til landsfinalen i enkel oppstart HER  

Gå gjerne inn å stem på deres prosjekt  slik at de har mulighet til å vinne 100000kr!

Siste uke på Rainbow Pre-School

Vår siste uke i praksis er kommet og hittil denne uken har alt vært preget av at skoleåret er slutt. Klassen har hatt avsluttende prøver og lærerne har brukt mye tid på å sette karakterer og å skrive sluttrapporten som barna skal få med seg før de starter i ny klasse i januar. Sluttevalueringen leveres til foreldrene siste skoledag sammen med en mappe som inneholder alt abeidet barnet har gjort i løpet av hele året. Denne dagen er den eneste dagen i hele skoleåret hvor lærerne har foreldrekontakt, siden de har mulighet til å kommentere og ta opp ting i forhold til hva som står på evalueringen. Man kan kalle det den eneste offisielle foreldresamtalen.

Det er også i den siste uken school play skal fremføres for foreldrene, denne har vi øvd på mer eller mindre hele tiden siden vi kom inn i klassen for snart 4 uker siden. Barn fra hver klasse i før-skolen fremfører sanger, kulturelle danser samt dikt og vers fra bibelen. Juleavslutningen var igår (tirsdag) og mange foreldre dukket opp og tok bilder og filmet sine små. De var tydelig stolt. For oss som kommer fra en annen kultur, der man sitter rolig og ser på at noen fremfører noe, var dette en svært morsom opplevelse. Stemningen var høyt oppunder taket, foreldrene strakk hendene i været og ropte "amen", de lo og det var tydelig at de var stolte og glade for å se barna sine stå på scenen. Forestillingen varte i ca 90 minutter og helt mot slutten hadde de "graduation" for å feire og avslutte barnehageårene til barna i omega class. Barna fikk på seg kapper og luer, akkurat slik man ser det på film. Kappene var i alle regnbuens farger i direkte sammenheng med at det heter Rainbow Pre-School og barna stod stolte å poserte for at familien skulle få fotografere de.

I løpet av vår praksis har barna hatt svært lite utetid, kun 1 time på 4 uker. Når vi har etterlyst utetiden til lærerne sier de at barna har utetid én time hver fredag og at de derfor har på seg "fritidsuniformen" denne dagen - men dette har som sagt hittil bare skjedd en gang såvidt vi har erfart. De ukene vi har vært her har vi istedenfor å ha utetid gjennomført prøver og hatt øvelser til juleavslutningen. Man kan jo spørre seg om det skjer ofte at de ikke får utetid ellers også?

På tross av at barna ikke er så veldig mye utendørs og at de må sitte så mye stille med både bena og armene foldet kan vi se at de har svært god motorikk. De er svært aktive, de beveger seg hurtig og korrekt i de stundene de enten får lov eller når lærerne ikke følger med. Vi ser at barna løper, hopper, bryter, kaster og balanserer uten problemer. Det er mye mulig at barna etter skoletid har mulighet til å være svært fysiske, men dette vet vi ikke noe om siden vi ikke har møtt eller hilst på en eneste forelder i løpet av oppholdet vårt her på skolen.

Vi synes begge to at det skal bli vemodig å si adjø til de flotte barna og lærerne ved Rainbow Pre-School på fredag. Det har vært noen svært flotte, lærerike, spennende og ikke minst utfordrende uker sammen med Rohi-A. Vi er svært takknemlige for at vi fikk muligheten til å ha vår siste års praksis i Livingstone, Zambia. Vi har fått ny innsikt, kunnskap og erfaringer som vi ikke ville fått i en praksis hjemme i Norge. Vi forstår nå hvor viktig det er med inkludering, hvor vanskelig det kan være å vite hva man skal gjøre i ulike situasjoner og hvor lett det er å ikke få med seg de uskrevne reglene som preger et samfunn. Vi vet nå hvor viktig det er for noen som kommer utenfra å ha noen å spørre spørsmål til, noen som kan forklare hva som skjer.

Sist men ikke minst er vi blitt betraktelig mye mer trygg på engelsken vår, noe som kommer godt med i et multikulturelt samfunn som Norge.

Fra mandag av reiser vi ut i en village der vi skal bo hjemme hos en dame i et jordhus over omtrent 4 dager, vi gleder oss og bloggen skal selvfølgelig også få seg en oppdatering etter vi er kommet tilbake!

#zambialove

Tredje uke i Zambia

Nå er det en stund siden vi sist postet innlegg her på bloggen og vi har fått enda flere inntrykk å fordøye. Alt i alt går praksisen i Livingstone svært bra, men det er noen ganger vi er usikker på om lærerne i klassen vi tilhører i det hele tatt vet hva vår praksis går ut på. For eksempel har vi opptil flere ganger måtte forklare de at vi ikke er her for å ta over klassen slik at lærerne kan ta fri. Vi blir ofte etterlatt for oss selv sammen med barna (til tross for at det er skrevet en avtale med universitetet om at dette ikke skal skje). Hittil har det som regel gått fint at læreren har gått ut av klasserommet, vi greier som regel å holde oppmerksomheten deres ved at vi lærer de en sang eller tar en bevegelseslek, men i det siste har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Barna er blitt mer trygg på oss og vet at våre grenser strekker seg lengre enn lærerne på skolen - vi truer de ikke med bank og vi pisker de ikke med greiner når de ikke hører etter, derfor tør de teste grensene våre mer.

Da vi kommenterte til læreren at det ble mye bråk når hun gikk ut av klasserommet og at vi ikke føler barna hører etter når vi snakker til de var svaret at vi må få de til å frykte oss. "They need to fear you", "you should teach the children like we do" er setninger som vi føler beskriver forventningene til oss som praktikanter. For oss er det utenkelig å skulle brekke av en kvist for å bruke på barn, vi legger aldri en hand på barna og vi truer heller ikke med det. Det er for oss stridende mot alt vi har lært om på skolen, ingenting godt kommer ut av å være fysisk utagerende mot et barn. Likevel er dette den oppdragermedtoden de har vokst opp med, det er denne metoden de kan og derfor bruker de den - og ønsker at vi skal gjøre det samme. Vi derimot har andre læringsmetoder som vi har lært av vår kultur med bakgrunn i de verdiene kulturen har.

Også uthenging av barn er en sentral rolle i deres opplæringssystem. Greier ikke barna svare på et spørsmål kommer det konsekvenser foran alles åsyn. Et eksempel på dette kan være at de må bli stående i et hjørne, sitte alene mitt i en sirkel, eller i verste fall ikke får gå til lunsj. Vi synes det kan være tøft å ikke kunne si så mye ifra om ting, fordi for noen av barna er kanskje lunsjen det eneste sikre måltidet de har den dagen. Også barn med spesielle behov observerer vi blir uthengt i stor grad. Lærerne snakker høylytt om barnas utfordringer rett foran de, de ler av barna dersom de gjør noe "rart" eller når de ikke forstår hva læreren mener. De oppmuntrer også de andre barna til å le og gjøre narr (mobbe) sine klassekamerater ved å herme etter barna og ved å akseptere at barna ler og gjør narr av de med spesielle behov.

Vi vil også legge til at da vi spurte om det finnes noen tiltak for barn med spesielle behov ble vi fortalt at skolen har en lærer ansatt, med spesiell utdannelse, som skal ta seg av disse. Dette tilbudet er da vel og merke bare for primary-school og ikke for barn i førskolen. I førskolen løser de utfordringene som oppstår med å ta barna med spesielle behov ut av den sosiale settingen, de isolerer barnet fra de andre ved at de for eksempel må sitte på en stol utenfor sirkelen og aldri blir stilt spørsmål.

Før helgen fikk vi også oppleve å være med i bursdagsfeiring i klassen. Dette var mildt sagt svært ulikt det vi er vant til fra norske barnehager. Tidligere i uken ble det levert innbydelseskort til lærerne. Disse var ikke skrevet på, fordi foreldrene ikke kjenner barna, så læreren måtte bruke en halv dag på å skrive ferdig kortene. Det ble derfor ingen undervisning i denne tidsperioden så barna måtte sitte på gulvet og være stille. På kortene sto det informasjon om hvem som hadde bursdag, hvordan dag den skulle være på og nederst på kortet sto det at man måtte ha med gave på skolen.

Feiringen skjer bestandig i klasserommet og foreldrene kjøper inn en flaske brus til alle barna i klassen i tillegg til at de må ha med brus til alle lærerne på hele førskolen. Denne gangen ble det også servert kake, muffins, klubber og annet snacks, og alle barna som hadde med gave til bursdagsbarnet fikk krone (det er ikke alle som har råd til å kjøpe gave). Sukkerinnhold er ikke noe de tenker over i samme grad som vi gjør i norske barnehager. Vi observerte også at det var et barn som hadde med penger til bursdagsbarnet som han la på kateteret da han kom på morgenen, sammen med de andre lekene. Læreren så ikke dette, men da hun kom til kateteret og fant pengen stakk hun den på innsiden av brystholderen istedenfor å finne ut hvem som hadde lagt den der - og uten noen særlige intensjoner om å legge den sammen med de andre gavene. Dette syntes vi var rart, men vi så henne levere noe til moren til bursdagsbarnet senere og kan derfor ikke beskylde henne for å stjele fra barna.

Dagsrytme

Dagsrytmen her nede er noe annerledes enn det vi møter i en barnehage hjemme. Det er mange ting som utmerker seg og som skiller seg ut fra det vi er vant til. Førskolen åpner 07.30 og barna blir satt av på yttersiden av porten, så må barna selv gå til sine klasserom. Når barna skal hentes stiller foreldrene seg opp ute i skolegården å venter på at lærerne skal se at de står klar, for så å sende barnet ut av klasserommet til sin mor/far. Vi reflekterte over på hvilken måte foreldrene her får informasjon om hvordan dagen til barnet har vært, og på hvilken måte de samarbeider med foreldrene på. Vi opplever at foreldresamarbeid ikke er et tema eller noe som er prioritert. Dette er noe vi stiller spørsmålstegn ved da vi ser hvor viktig denne kontakten er i forhold til barnets utvikling og trivsel i barnehager hjemme. Vi spurte også lærerne på skolen om foreldresamarbeid, og fikk til svar at foreldrene har mulighet til å samtale med lærerne på siste skoledag. Da inviteres alle foreldrene til skolen for å se på juleavslutningen til barna. Ellers må foreldrene gi beskjed på eget initiativ om det skulle være noe spesielt; om barnet er hjemme syk og lignende. 

Den øvrige undervisningen foregår under meget kontrollerte forhold men bærer preg av en lite organisert struktur. Det er mye av undervisningen som foregår på tavlen noe vi ser blir for abstrakt for barn i alderen 3-6år. Disse barna behøver nok mer konkrete læringsmetoder for å kunne forstå de ulike begrepene. Å memorere og ramse opp ord, tall og bokstaver gjør at barna kanskje virker som de behersker mye mer enn det vi ser barn beherske hjemme. Men om vi stiller andre spørsmål, ser på andre ord eller andre regnestykker, så ligger det ikke forståelse bak kunnskapen. Det er kun gjenfortelling av det lærerne har sagt.

Læringssynet her bærer preg av at det er lærerne som har rett og det er det de formidler som barna skal lære utenat. Da i form av tavleundervisning. Å la barna delta, samtale med dem, leke med dem og jobbe utfra barnas egne tanker, perspektiver, undring og interesser er totalt fraværende. Barna får ingen mulighet til å være sosial sammen med de andre barna da det ikke er noen rom for freeplay eller læring i form av lek, eksempelvis rollelek. Det er satt av det de kaller freeplay på timeplanen men denne tiden bærer preg av at barna skal sitte stille uten å bråke på et teppe midt på gulvet. Vi stiller spørsmålstegn med hvor mye læring barna mister ved denne læringsmetoden? Det sosiale aspektet forsvinner. Rollelek forsvinner. Lysten til å lære forsvinner ved at det ikke har et lystbetont aspekt ved egen interesse, undring og medbestemmelse. Konstruksjonslek forsvinner. Fysisk aktivitet forvinner.

Ingen av barna får lese bøker, av ren leselyst. Læreren velger en bok som hun leser høyt for så å stille barna spørsmål å teste de ut etter fortellingen for å se hva barna husker. De som ikke svarer rett må stille seg i hjørnet av rommet eller an annen form for straff, bestemt av læreren. På hvilken måte skal man kunne bygge opp et ønske om å lære, og formidling av kunnskap om ikke det er muligheter for å ta egne valg i egen hverdag for barna?

Alt i alt kan det høres utrulig strengt og hardt ut, men barna er utrulig glade for å kunne gå på skolen. De er høflige, lekne og søte.  

Vi har også fått muligheten til å teste ut læringsmetoder som vi bruker hjemme. Vi inkluderer barna i fortellinger vi forteller, leker oss med fortellerstemmen og prøver å fange barnas interesse og glede i det å bli lest for. Vi samtaler i plenum etter fortellingen er over, og oppmuntrer barna til å tenke selv og trekke konklusjoner på bakgrunn av egne begrunnelser. Vi undrer oss sammen med barna og forsøker å vise at vi som voksne heller ikke vet alt. Vi synger sanger på norsk og engelsk. Viser at barna lærer selv om det er lystbetont. Selv om det oppfattes som lek og sang, så er kunnskap og læring et viktig aspekt ved det. Vi skal forsøke å ha matte undervisning ved bruk av konkreter og egen kropp for å gi en større forståelse av begreper og regnestykker. Så vi er spente på hvordan det vil gå. Dette er en fremgangsmåte de ikke praktiserer her nede. Nå skal det også nevnes at i norske barnehager er vi vært mange flere voksne per barn, i forhold til de to lærerne som er på opptil 30 barn her. Kanskje er det ikke alltid en mulighet for å sette seg ned sammen med barna og lære på en lysbetont måte? Men vi observerer i matstunden til barna at de voksne her prioriterer å sitte samlet ved et bord istede for å utnytte situasjonen til å samhandle med barna. På grunn av at de voksne holder seg for seg selv og ikke samtaler med barna blir støynivået svært høyt, og barna blir ikke her hindret fra å bråke og løpe. Også i sovetiden til barna som varer i nesten 3timer?! Blir fokuset å få barna til å ligge stille mens de voksne sitter samlet for å samtale seg i mellom og spise. Dette er for oss gyllne tidsrom i en hektisk barnehagehverdag til å samtale, samhandle med barna og planlegge aktiviteter. Vi ønsker å påpeke at de benytter noe av denne tiden(en gang i uken) til å planlegge til den minste detalj hva undervisningen denne uken skal inneholde. Alt fra hvilke bøker de skal lese, hvilke sanger de skal synge, hvilke spørsmål de skal stille og hvilke bibelvers de skal memorere. Det utarbeides også mål for hva barna skal kunne etter endt undervisning som kontrolleres ved å stille spørsmål til alle barna.

Noe annet som skiller seg ut fra hjemme er fokuset på, eller heller mangel på fokus i forhold til sikkerheten til barna. Vi har aldri observert at de teller barna på noen tidspunkt av dagen. Noen ganger har vi hørt at de spør enkelte andre barn hvor det og det barnet er, og hvor barna da svarer at det andre barnet er hentet av sin mor. Da uten at lærerne vet om det. Her mener vi viktigheten med foreldrekontakten kommer inn igjen. For å unngå slike episoder. 

Legger ved noen bilder fra skolen, pluss noen fra vår safaritur i helgen som var:)

 Prøver som blir gitt til barna i løpet av et skoleår. Disse bruker lærerne i slutten av året for å bedømme om du skal få gå videre til neste klasse.

 Dagsrytmen på papir.

 Flere av prøvene barna får. Husk at barna i klassen er 4/5år.

 Sangbok. Ser vi ofte mennesker å barn i bøker hjemme som har mørk hud i illustrasjonene?

 Bøker lærerne bruker for å hente ut oppgaver fra.

 Mariell samtaler med barnet om hva de har fargelagt. Bruker språket og det sosiale til å stimulere.

 Barna får servert lunsj og juice og kake hver dag på skolen.

Nedenfor følger noen bilder fra vår safaritur i Botswana.

Datatrøbbel

Hei alle sammen!

Vi lager et lite innlegg bare for å informere om at vi dessverre har datatrøbbel. Vi har bare én datamaskin med oss, og denne har plutselig sluttet å motta internettsignaler. Nå skriver vi fra en iPad så vi har mulighet til å skrive noen innlegg, men disse vil dessverre være uten bilder og med litt kortere tekst enn det vi har hatt til nå.

Helgen har vært fin. Lørdag var vi på safari i Chobe, Botswana (hurra for å få oppleve enda et land i det sørlige Afrika), og turen var helt fantastisk! Vi så antiloper, flodhester, mange elefanter, krokodiller, ulike fugler, giraffer og masse mer :) spennende å ha de så nær! På søndag (idag) skulle vi egentlig i kirken sammen med den ene læreren, men hun dukket desverre ikke opp til avtalt tidspunkt så vi måtte finne på noe annet. Heldigvis er det mye å finne på her i Livingstone. Vi gikk først til byen og tok ut penger, deretter kom vår (fantastiske) sjåfør John å plukket oss opp og kjørte oss til et luksushotell som heter The Zambezi Sun. Dette hotellet er kjent for å ha mange ville dyr springende rundt. Før vi visste ordet av det hadde vi slått oss sammen med mannen de kaller The Animal Whisperer; og han tok oss med på runden sin for å samle inn dyra og ta de med seg til foringsstasjonen. Det var litt spesielt å gå foran 14 ville sebraer mens de var ivrige etter mat. Da vi kom frem til foringsstasjonen begynte Dr Dolittle å lage hylelyder, dette gjorde han for å rope på giraffene. ...and would you know; tre minutter etter kom tre stoore (små i forhold til andre) giraffer. Vi ble fortalt at den største giraffen holdt seg i bakgrunnen for å passe på familn sin, vi så den og den var diger. Deretter fikk vi gå bort til "matbordet" deres å ta bilder sammen med dem. Marita syntes det var morsomt og sprang ivrig bort, mens Mariell trengte en støttende hånd.

Nå slapper vi bare av og forbereder oss på nok en spennende uke i praksis her i Livingstone, Zambia. Kan du tro det?? :))))

ROY-A

Våre første dager i praksis; Spennende og skummelt!

Vi har brukt våre første dager på å være i tre av de fem ulike førskoletrinnene. Omega class med 5/6åringer, Roy-A med 4/5åringer og Alpha-A med 3/4åringer. Det er også en til klasse for barna i alderen 4/5åringer(Roy-B) og en til klasse med 3/4åringer(Alpha-B). Vi fikk så bestemme selv hvor vi ønsket å tilbringe resten av vår praksis. Vi valgte da Roy-A. Valget baserte vi på hvor vi følte vi kunne få størst utbytte av å tilbringe vår tid, og hvor vi følte vi hadde mest å tilby. I Omega class var hele dagen basert på undervisning og forberedelser til graduation den 26.November. I denne klassen  var det derfor få muligheter til å stille spørsmål da vi ikke ønsker å forstyrre undervisningen. I Alpha-A klassen var barna så små at vi ikke forsto hva de sa til oss og vi ønsker å ha en nogenlunde toveiskommunikasjon så lenge det lar seg gjøre under våre undervisningsopplegg. Så falt valget på Roy-A hvor det er to lærere slik at vi kan stille spørsmål til den ene læreren underveis, samtidig som den andre har undervisning med barna. Vi forstår også alle barna i denne klassen da de er meget gode i engelsk.

All undervisning i løpet av skoledagen foregår på engelsk. De fleste barna har et annet morsmål enn engelsk, det finnes 72 ulike språk og de mest utbredte her i Livingstone er Lozi og Tonga. Dette er av stor betydning i forhold til utformingen av undervisningsopplegget. Engelsk har derfor blitt det overordnede språket i skolesystemet, men vi hører ofte at lærerne bruker tonga eller lozi seg imellom. Vi har ingen problemer med å forstå verken barn eller lærere, kun i enkelte situasjoner hvor det er ord vi ikke kan på engelsk eller de har en annen uttale på eneklte ord. Det virker som de forstår alt/det meste vi forteller og har spørsmål om. Vi får utdypende og gode svar. De er ivrige på å fortelle om sin kultur, men også genuint interresert i å lære om vår kultur og bakgrunn. Alt fra hvordan det er å jobbe i barnehage hjemme til hva det er vanlig å spise.

Roy-A klassen som vi tilbringer resten av vår praksis i vil vi påstå forventer at vi deltar i undervisningen og lærer deres måte å undervise på. De forventer noe av oss som norske studenter. Vi startet dagen på tirsdag med å komme inn i klassen på morgenen dag nummer to i praksis. Vi introduserte oss selv for barna som teacher Marita og teacher Mariell. Kan nevne at Mariell viser seg å være et vanskelig navn å uttale her nede så hun blir referert til som Mary. Mens Marita er et vanlig navn her og flere heter det.
Vi spurte så lærerne hvor vi skulle sette oss, og ble henvist til gulvet i sirkelen sammen med barna. Vi skulle i utgangspunktet bruke første uken på observasjoner men det ser ikke ut til at der er deres forventninger til oss. Lærerne sa så "You can now start". Vi ble noe satt ut og tenkte at nå er det misforståelser ute å går. Vi forklarte på nytt at vi ønsket å observere i begynnelsen. Fordi pedagogikken er så ulik er vi nødt til å få noe tid på å ta inn over oss noe som for oss er en helt ny læringsmetode i førskolen/barnehagen. Dette for å kunne lære av dem og se hvilken måte de formidler kunnskapen sin til barna slik at det blir deres egen.

Til tross for at vi forklarte at vi ønsket å observere, insisterte lærerne på at vi skulle snakke/samhandle med barna og gjøre noen aktiviteter. Dette var den første timen i denne klassen så vi ble ganske satt ut, men vi kjørte igang likevel med noen sanger og bevegelsessanger og vi samtalet med barna om været siden det er temaet denne uken på Pre-School. Vi sang både på norsk og engelsk. Etter første sang forlot begge lærerne klasserommet noe de egentlig ikke har lov til ifølge en kontrakt de har med Universitetet i Tromsø; å forlate to helt nye studenter med nesten 30 barn. Siden dette var dag to hadde vi fått med oss noen av frasene lærerne bruker for å roe klassen og vi tok disse observasjonene godt i bruk for å holde klassen rolig da det "brygget opp til uvær". Frasene elevene (ja, de kalles elever) responderer til er mange feks "sit by the edge of the carpet" og "be quiet". Da vår time og halvannen var ferdig var det toalettid.

Mens vi sto å ventet på at barna skulle bli ferdig på toalettet snakket vi litt med barna. Da var det noen gutter som kom bort til Mariell og spurte om vi kunne komme tilbake å synge sangene om igjen og lære de noen nye sanger. Da vi sa at vi skulle være sammen med dem de neste 4 ukene, helt til skoleåret er ferdig ble de svært glade og sa "teacher you look nice". De vet å sjarmere! :) Tilbakemelding fra barna er også viktig for oss, i likhet med den vi får av lærerne. Vi må være strenge mot de slik at vi ikke ødelegger lærernes undervisningssystem, men likevel greier vi ikke å ta det til det ekstreme med trusler og klapsing. Så en tilbakemelding fra barna på at de hadde likt det vi gjorde, samt at vi greide å holde de rolige gjorde veldig godt.

I forhold til undervisningsopplegget som lærerne har for barna, er det tre hoved fokus. Det ene er å øve til "chrismas play". Som er en forestilling for foreldrene siste dagen på skolen. Her skal barna memorere sanger, bibelvers og rim/regler som da vises frem for foreldrene på et eget stort uteområde med tak over. En type paviljong. Det andre fokuset er forberedelser til avslutningsprøvene, som starter neste uke. Barna blir da tatt inn på et rom, en og en. For så å bli spurt spørsmål som de må svare på, som nevnt i tidligere blogginnlegg. De pugger tall, ord og bokstaver. Vi vil komme tilbake til dette senere i neste uke. Etter at vi har fått mulighet til å observere under disse prøvene. Det vil gi oss et bedre grunnlag for å uttale oss om dette. Det siste fokuset er formidling av kristendom. De er svært religiøs og ber hver morgen i 30minutter og de går i kirken på søndager(Vi er så heldig å få delta på dette førstkommende søndag, vi vil da få et større innblikk i forhold til dette). Barna synger religiøse sanger(både engelsk og på Tonga/Lozi), siterer vers fra bibelen, rim og regler med religiøst innhold og lærerne leser historier om Gud, Jesus og andre bibelske skikkelser. Barna blir så spurt spørsmål fra fortellingene for å på denne måten sikre seg at barna har fått med seg innholdet.

Vi har også vært bevisst på hvordan vi fremstiller Norge under sammenlikninger, når vi feks peker på ulikheter og likheter. Vi er ikke her for å fremstille Norge som rosenrødt eller noe høyere utviklet land enn Zambia, derimot er vi her for å lære oss nye metoder for å ta med oss hjem til Norge og forhåpentligvis kan de ta i bruk noen av våre metoder her nede. Dette er en kunnskapsutveksling over kontinenter. Vi sørger for at vi alltid peker på de tingene Zambiske skoler har og som vi ikke har, vi sier ifra når vi opplever noe som positivt og peker også på ting som er mer eller mindre lik, selv om det sistnevnte ikke skjer så ofte. I tillegg spør vi svært mye om alt de gjør, det de sier og det som skal skje. Vi har mange spørsmål som står ubesvart, men vi noterer disse ned i en notatbok etterhvert for så å ta de frem ved passende anledninger. Vi har også sagt ifra at de må si ifra dersom de føler at vi spør for mye, men de sier at de synes det er bra at vi stiller så mange spørsmål som vi gjør.

Etter vi har lagt ut dette innlegget blir det mest sannsynlig stille fra bloggen resten av uken. Da skolen stenger klokken 1200 hver fredag skal lærerne bli med oss tilbake til Chanters Lodge slik at vi får vist dem bloggen og de får en opplevelse av at vi arbeider mye etter arbeidstid også. Etter vi har vært innom hjemme skal vi bli med hjem til den ene læreren og se hvordan hun har det og videre skal hun ta oss med til fengselet, slik at vi får sett en av de bygningene som for dem er viktige. Dette gir oss også et viktig innblikk i samfunnets oppbygging også utenfor skolen.  Lørdag drar vi til et annet land i det sørlige Afrika - vi skal til Chobe i Botswana for en liten safaritur, og dette gleder vi oss stort til! Søndag blir vi hentet og skal bli med hjem til den andre læreren, og deretter skal hun ta oss med i kirken sin. Dette blir nok en stor opplevelse! Som læreren sa "if you like it, you can come every sunday" og det skal du ikke se bort ifra at vi gjør. Selv om vi er ikketroende (dette har vi ikke fortalt) er kirkegåing i dette kontinentet en god erfaring og opplevelse å ta med seg videre, tror vi. Også må vi nevne at neste lørdag tar den yngste læreren(Ruth) oss med ut på nattklubb og dagen etter skal vi være med på radioshow på Chanters Lodge i en times tid. #celeb

Som dere kanskje ser er folkene her veldig imøtekommende og de inkluderer oss på alle mulige måter. De forstår at vi er på en plass som er fremmed fra vår kultur, og ønsker å vise oss alle aspektene ved å bo her. På godt og vont. Dette er en væremåte, holdning og tanke som er god å ha med seg hjem til norge. Å ikke være redd for å oppsøke og ta kontakt med eksempelvis nye foreldre i barnehagen eller nytt personale. Være imøtekommende, nysgjerrig og inkluderende slik at man kan føle seg som en del av noe, spesiellt når man befinner seg på en ny og fremmed plass.

 

 Teachers book for primary school (barneskolenivå) som brukes av lærerne på Pre-School.

 I disse aktivitetsbøkene henter lærerne ideer og inspirasjon til timene.

 Oversikt over de seks "fagområdene" skolen fokuserer på.

 De fokuserer endel på form og farge.

 Her skal elevene vise lærerne at de kan skrive tallene 1 til 10. Dersom de ikke greier det må de sitte i hjørnet, på midten av matten eller være sist å få gå til lunsj. De får også klar beskjed om at de må lære seg dette til dagen etter.

 Oversikt over alfabetet.

 De bruker mye veggplakater, de er til bruk i undervisning.

 Marita - the writer. Mariell is the photographer, Marita writes.

Her er vi på omvisning på tur inn i biblioteket.

How much wood would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?

--
Mariell og Marita

Første dag i praksis

Da var vi kommet frem til Livingstone og til vårt hjem den neste måneden; Chanters Lodge. Reisen var lang og vi var to slitne jenter som ankom på søndag. Marita ble desverre syk og var sengeliggende resten av søndagen. Heldigvis ble hun frisk til første skoledag. Mariell og Audhild møtte noen studenter her nede fra norge og fikk informasjon og tips av dem i forhold til vårt opphold i Zambia.
Første skoledag både gru/gledet vi oss til og vi var utrolig spente på hva vi ville komme til å møte. Vi startet dagen med å møte det de kaller viserektor. Det virket ikke som de var særlig forberedt på vår ankomst, men de tok imot oss med åpne armer likevel. Vi gikk gjennom våre forventninger til dem og deres forventninger til oss. Vi ble enige om å tilbringe den første tiden inne på de ulike førskoleklassene for å observere. På denne måten vil vi kunne bli kjent med deres læringskultur, se og høre, for så å bedømme hvor vår kompetanse vil komme mest til nytte.

Vi tilbragte så resten av dagen inne i Omega class - hvor barna er 5 til 6 år. De praktiserer skoleundervisning her. De har tavle og plakater som lærerne holder opp. Lærerne sier ord, tall og bokstaver og ber barna repetere det som er sagt. De har en relativt streng kultur og mye orden og samling i sirkel. Kanskje er dette nødvendig da det er klasser med 30barn og en til to lærere. Likevel setter vi spørsmålstegn ved hvorvidt barna faktisk kan dette, mer enn de bare har lært seg å memorere enkelte ord, bokstaver og tall på rams.

De har et nytt fokusområde hver uke som rullerer hvert år. De fraviker altså mer eller mindre aldri temaene som er satt av skolens Head Teacher. Lærerne har ingenting med emnene å gjøre - slik vi har forstått det. Det har heller ikke barna, med tanke på barns medvirkning. Temaene er i hovedsak årstider (hvordan vi kler oss i de ulike årstidene), dyr, regning, lesing, været etc. All undervisning er et forberende arbeid til en eksamen de gjennomgår på slutten av skoleåret (ca 29. november). Dette er en stor kontrast til det vi er vant med i Norge, der vi ikke starter med eksamener/prøver før man starter i skoleverket. Slik vi har fått forståelse av går en eksamen her ut på at et og et barn blir tatt inn i rommet og blir spurt spørsmål ut fra hva de har lært iløpet av året - de blir ikke holdt tilbake dersom de ikke kan svarene, men lærerne sørger for at barna kan svare før de forlater rommet.

Det er svært mange ting som er ulikt det vi praktiserer i Norge, og svært få ting som er likt. For eksempel sitter de alltid i en sirkel med hendene foldet foran seg, og når lærerne vil at de skal svare på spørsmål må hele gruppen reise seg og kun de som svarer riktig får sette seg ned. Det vil alltid være noen som blir stående igjen, fordi de begrenser svarmulighetene etterhvert, og disse må til slutt gå å stille seg med ryggen til barnegruppen i et hjørne. Noen må også forlate rommet og stå utenfor og vi opplevde at de sendte noen elever til babyclass (den minste klassen med 3-4-åringer). Det kan oppleves tøft for oss, siden vi er vant til å arbeide i retning av Vygotskjis tanke om et støttende stillas, men vi er nødt til å respektere deres læringskultur. Med støttende stillas mener vi at vi er tilstede for barna og støtter oppunder slik at de selv mestrer den utfordringen de står ovenfor.

I Omega class har de ingen free play, kun undervisning, måltider og toalettbesøk. Manerer er også et stort fokusområde, de er opptatt av at barna skal komme med høflighetsfraser og ofte kan man høre at de sier "that is bad maners". Når noe er gjort korrekt (etter lærerens standard) har de også regler/fraser de sier, som går igjen mens de klapper; "well done, well done, such a good boy/girl/class". Dersom de svarer feil kaller de det for løgn; "you are helping your friend with lies". Selv om det kanskje virker veldig strengt så kan barna utrolig mye, de er 5-6 år gamle og kan skrive tall, de kan alfabetet, de kan regnestykker og de har mye kunnskap om de temaer som har vært tatt opp i skolen. Da kan vi jo undre oss over om kanskje noe av dette er overflyttbart til den norske barnehagen ved å bruke regler, sang og rytme til å lære tall og bokstaver tidligere enn det som er vanlig? Ved å ha et større fokus i hverdagen på akkurat dette.

Etter skolen dro vi til byen å handlet litt nødvendigheter og spiste, og senere på kvelden dro vi til Waterfront (en logde/restaurant ved Zambezielven). Det er mye å ta inn over seg, vi ser mye og lærer hele tiden noe nytt om den Zambiske kulturen.

Her kommer noen bilder fra vår dag.

 Hvor vi bor; Chanters Lodge

 Vår skolevei, som vi går hver dag. Tar ca. 5/10minutter, her er det glass og piggjerde for å holde uønskede ute.

 Undervisning i Omega class, med repetering av ord fra tavle.

 På vei til skolen første dag sammen med Audhild. Heldigvis er hun her sammen med oss å hjelper oss med å komme i kontakt med de rette folkene innenfor skoleverket og generelt.

 Matte regnestykker ved bruk av tavle for 5/6åringer.

 Hvert barn har sin egen bok i hvert fag hvor de skriver ned nøyaktig det læreren skriver på tavlen. Repeterer og ramser opp det samme på nytt.

 Hvor barna samles for å spise. Alle i førskolen spiser samtidig her ute. Vi ble vist til et eget bord alene i hjørnet, men tenker å jobbe oss nærmere "lærerbordet" etterhvert :)

 Barna skriver regnestykkene av tavlen og må regne de ut selv, læreren kommer så å ser over og retter.

 Plakatene går igjen i klasserommene. Brukes i undervisningen ved å samtale om ordene på plakaten, hva de ser og hvilken farge det er. Legg merke til at regnet på den blå plakaten  blir referert til som "coulorless" når barna får spørsmål om hvilken farge regnet har.

 En gruppe barn får tildelt bøker de må lese i når de er ferdige med å regne, mens de andre barna regner ferdig sine mattestykker. Vi hørte barna si "there are no pictures in this book, only words" -  dette var en teachers book.

Tavle undervisning med de små barna. "Can you point at the word SUN?"